Møtet med Espen blåstrupe

På hytta i fjor sommer startet vi dagen med å stå opp. Sola hadde forlengst kastet sine UV- og varmestråler over området. Temperaturen steg raskt, så det var godt å komme ut på varandaen og trekke inn litt frisk havluft.

Etter å ha gnidd søvnen ut av øynene, og gjort noen lette gymnastiske øvelser begynte kroppen å våkne til liv. En lett bris fra sør hvisket i bjørkeløvet, akkompagnert av smålomens karakteristiske sang. Småfuglene brøt stillheten med sin vakre kvitring, og virret ivrig omring med frokosten i nebbet.

Plutselig oppdaget vi noe som beveget seg på bakken. Etter nøyere befaring så vi at det var en ung blåstrupe som trippet ivrig omkring. Vi døpte fuglen Espen, fordi han hadde to søsken: Per og Pål, som holdt seg mere i bakgrunnen. De var noen dager eldre enn Espen, så de var derfor raskere på vingene enn sin yngre bror. Espen kunne fly en liten meter av gangen, men han likte best å spasere på bakken. Den lettet bare når jeg ble for nærgående. Foreldrene matet fuglen i fjæra, så jeg måtte dit for å fotografere. Da jeg gikk tilbake til hytta, trippet fuglen i hælene på meg. En ekte venn var født. Det blir spennende å se om Per, Pål og Espen dukker opp til sommeren...